Grunnen til at jeg uttaler meg om disse kravene, er fordi jeg er spurt om det. Mitt førsteinntrykk er at kravene virker lite oppdaterte og tilbake til en tid da ID var i startfasen, og fra naturalistisk metodologisk syn, gjaldt det å tegne et så tydelig skremmebilde som mulig for å skremme folk vekk fra 'dette nye'.
Den avgjørende forutsetning i naturvitenskap, som skiller ID fra metodologisk naturalisme, er at den går mot kravet om at årsaken nødvendigvis må være 'naturlig'. Dypest sett er dette et ideologisk krav, og skiller seg dermed fra en vitenskap som har som har som mål å finne ut mest mulig om naturen, samme hvor bevisene leder. ID forsøker, som det hevdes, å forklare den naturlige verden, ved å hevde at visse trekk i universet og levende organismer best kan forklares ved en intelligent årsak. Utgangspunktet til ID er naturen, og blir resultatet at en kommer fram til en intelligent årsak, vil de fleste si en har en kommet ganske langt. Da er en på vei over i en ny kurs. Det er utenfor empirisk naturvitenskap å finne ut mer om denne designeren. Om det først postuleres at ID ikke er vitenskap, og dernest hevder at ID skal identifisere en designer, så ville det være selvoppfyllende i så måte, at det ikke var naturvitenskap.
Sikter på å forklare den naturlige verden:
DERSOM det kan vises at bakterieflagellen ikke kan dannes ved suksessive små forbedringer, så vil det kunne motbevise forutsetningen om kun naturlige årsaker i naturen, som er den samme tilleggs-forutsetningen som ID vil ha fjernet, 
som et materialistisk tillegg. For øvrig i tråd med ett falsifikasjonskrav Darwin satte opp for sin teori. Om ID hevder at bakterieflagellen må være designet som en helhet, og ikke blitt til ved små progressive endringer, fordi de ikke vil ha noen positiv tilleggseffekt i forhold til naturlig seleksjon, så tilfredsstiller det knapt motstandernes krav. Men dersom beste, og eneste mulige, årsak til oppkomst av bakterieflagellen, kan være ved intelligens, så er vi lengre enn det SETI-forskningen er kommet. De må også i første omgang måtte nøye seg med å konstatere at en intelligent årsak må stå bak evt. signaler som mottas fra en annen planet. Så vil andre vitenskaper, som filosofi, kosmologi, teologi etc. måtte ta over i søk etter opphavsmann.
Bruker testbare idéer
Det striden står om, er hvorvidt det er naturlige årsaker eller ikke, som står bak enkelte fenomener i naturen. ID påstår at intelligent design er den beste forklaringen på kompleks spesifikk informasjon. Om det kunne vises av andre at noen suksessfullt demonstrerte det motsatte, at store mengder av funksjonell, spesifikk informasjon oppstår kun av kjemiske og fysiske årsaker, så ville ID hypotesen være motbevist. Da ville ID bare være en mulighet blant flere, som f.eks. 'tilfeldigheter'. Da ville grunnlaget for å slutte fra forekomsten av kompleks, spesifikk informasjon til en bevisst intelligens bortfalle (abduktiv metode). Dersom en kommer til at en begivenhet ligger hinsides det naturlige årsaker kan forårsake, så blir via eliminasjonsprinsippet eneste mulige forklaring, en intelligent årsak. Det er enklere å motbevise ID, enn det er f.eks. i forhold til darwinismen. For å motbevise ID, er det tilstrekkelig å peke på én mekanisme i naturen som har utviklet kompleks, spesifisert informasjon. For å motbevise ET, må en vise at det ikke finnes noen måte livet kan oppstå/utvikle seg på, noe som er en bortimot uoverkommelig oppgave. For øvrig er det igjen ID som må lide under slike demarkasjonskriterier. Noen disipliner f.eks. innen teoretisk fysikk, som strengteori, er ikke testbare i det hele.
Støtter seg til bevis
Det er helt vanlig at ikke-observerbare enheter testes indirekte. Mange vitenskaper slutter seg til den beste forklaringen, hvor denne forutsetter eksistensen av en ikke-observerbar enhet. Det gjelder både teoretisk fysikk, geologi, kosmologi, fysisk og organisk kjemi og molekylær biologi.
I tillegg benytter historiske vitenskaper ofte indirekte metoder for å teste hvilket alternativ som har den beste forklaringsevnen. Darwin forsvarte vitenskapelig status for sin metode ved å peke ut den relative forklaringskraften den hadde. Det ble da betraktet som en legitim vitenskapelig metode. På samme viset arbeider også ID. Om indirekte metoder, som å sammenligne forklaringskraft er tillatt, så er den testbar. Igjen er ID på lik linje med sine konkurrenter i kravet om testbarhet. Om det skulle være forbudt å henføre til ikke-observerbare enheter, så ville alle konkurrerende metoder rammes.
Det er omstridt hvorvidt bakterie-flagellen (består av et kompleks på 32 proteiner) er ikke-reduserbar kompleks. T3S (som består av ca. 25 proteiner), er anført i den sammenheng, men er funnet å være nyere enn, evt. oppstått uavhengig av bakterie-flagellen. Dermed kan den ha oppstått ved reduksjon ut fra bakterie-flagellen.
Om det som nevnt kreves kun naturlige bevis, så er det nettopp saken som diskuteres, og det blir sirkelslutning å hevde at det ikke finnes andre typer bevis.
Bilde 2. Deler til bakterie-flagell
Involverer det vitenskapelige samfunn
Det å uttale seg om design i naturen, er noe naturvitenskapen gjør. Om den gjør det, må det vel betraktes som et vitenskapelig spørsmål. Om det øvrige vitenskapelige samfunn mener design ikke er et kjennetegn i naturen, skulle ikke ett annet syn ekskludere ID fra det vitenskapelige samfunn. Det er det øvrige vitenskapelige samfunn som ekskluderer ID, ikke omvendt. Det å publisere ID-stoff i vitenskapelige journaler, har erfaringsmessig vist seg å føre til etterdønninger i det vitenskapelige miljøet. Ikke rart om redaktører ikke våger, om varslerfløyter lyder i hele miljøet. ID henfører til intelligens i likhet med scriptologi, kriminologi, SETI-forskning etc., mens det er kun ID som utelukkes fra det vitenskapelige samfunn.
Fører til vedvarende forskning
Det hevdes fra naturvitenskapelig hold at ID er vitenskapens ende. Det kan være en smule prematurt. Det åpner seg en ny vei, om en er åpen for at funksjonalitet var del av hensikten med virkemåten. Det er bare fantasien som setter grenser, for det som er mulig. Mens en tidligere avskrev DNA uten påvisbar funksjon som gamle overlevninger. Det kan motsatt hevdes at materialistisk dogme har hemmet forskingen, og gjort at den har hengt fast i utdaterte holdninger, f.eks. angående 'junk-DNA' -hvorvidt DNA kan kode for annet enn proteiner, måten micro-RNA kan bidra til å kontrollere, regulere og overvåke protein-produksjonen etc. Det er ikke bare ID som evt. gjentar seg: Fra evolusjonært hold savnes fortsatt en god forklaring for oppdukking av ny informasjon. Naturlig seleksjon virker bare på allerede fungerende organismer. Om ID har ført til ekstra forskning om bakterie-flagellen, så er kravet implisitt oppfylt :-)
Om intelligent design defineres utenfor biologiens grenser, så vil det hindre nye perspektiver og kan hindre fruktbar gransking av denne sannsynlige forklaring på livets opphav. I andre vitenskaper benyttes intelligens som planlegger og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn for kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium..
Forskere oppfører seg vitenskapelig
Det som må kunne kreves av vitenskapelig oppførsel, er bl.a. at vanlige kriterier, om etterprøvbarhet, repeterbarhet og redelighet følges, samt å følge ledetråder som viser seg holdbare, samme hvor de leder hen. At forskere derimot forsker på emner der de håper å kunne påvise noe bestemt, skjer hele tiden innen forskningsmiljøet. Beklageligvis er det bare en håndfull forskere som fritt kan forske ut fra å påvise design, eller komme opp med påstander om mulig hensikt, uten å bli sensurert, i form av ikke å bli publisert, faglig isolering etc.
Konklusjon
Om ID er meget forskjellig fra evolusjonsteorien, taler heller dette til ID's fordel, fordi: Neo-Darwinismen mislykkes i å gjøre rede for opphavet til genetisk informasjon av flg. grunner: 1. Den mangler verktøy for målrettet søking innenfor det enorme rommet som mulige kombinasjoner av gener utgjør. 2. Det medfører urealistisk lange ventetider for å danne endog ett nytt gen eller protein. 3. Det viser seg også at mekanismen med tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg ikke kan produsere kroppsformer til nye dyrearter. 4. Det skyldes at tidlig virksomme mutasjoner, de eneste som kan danne stor-skala endringer, er ensidig ødeleggende. 5. Genetiske mutasjoner kan ikke i noe tilfelle danne den epigenetiske informasjonen, nødvendig for å bygge en kroppsplan. Selv mange ledende evolusjons-biologer anerkjenner nå problemene.
Oversettelse og utvalg av tekst og bilder ved Asbjørn E. Lund
Er Intelligent Design vitenskapelig?